Hjemmekontor endrer hvor arbeidet utføres, men arbeidstiden skal fortsatt føres ryddig og skriftlig. For arbeidsgiver betyr det en oppdatert timelisteRegistrering av faktisk arbeidstid, pauser og overtid for hver ansatt. som viser faktisk start, slutt, pauser som regnes som arbeidstid, og eventuell overtid.
I denne artikkelen ser vi på hvordan du registrerer arbeidstid ved hjemmekontor i Norge, hva som må stå i timelisten, hvordan du skiller mellom planlagt og faktisk tid, og hvordan du gjør dette uten unødvendig overvåking.
Arbeidstid hjemme skal registreres som vanlig arbeidstid
Arbeidsgiver skal registrere arbeidstid skriftlig også når ansatte jobber fra hjemmekontor. Arbeidstid betyr tiden arbeidstakeren utfører arbeid eller står til disposisjon for arbeidsgiver, og den skal føres som faktisk arbeidstid i en timeliste. Du finner Arbeidstilsynet sin veiledning om dette her: registrering av arbeidstid.
I praksis betyr dette at en time hjemme ved kjøkkenbordet føres på samme måte som en time på kontoret. Timelisten må vise:
- navn på arbeidstakeren
- dato for arbeidet
- starttidspunkt
- sluttidspunkt
- daglig arbeidstid
- eventuell overtid
- pauser som regnes som arbeidstid
Har du også vaktplanOversikt over planlagt arbeidstid – hvem som skal jobbe når. eller personallisteListe over hvem som faktisk er på jobb på et sted, med tidspunkt for når arbeidet starter og slutter. Lovpålagt i enkelte bransjer., er det fortsatt den faktiske arbeidstiden som skal fremgå av timelisten. Arbeidsplan, vaktliste og personalliste erstatter ikke arbeidstidsregistrering etter arbeidsmiljølovenLoven som regulerer arbeidsforhold i Norge, blant annet arbeidstid og arbeidsplan. § 10-7. Ved en eventuell kontroll fra Arbeidstilsynet er det derfor viktig at arbeidstidsoversikten er oppdatert og lett å vise frem.
En digital timeliste gjør registreringen enklere i hverdagen. Med Timelista kan ansatte registrere arbeidstid på mobil, nettbrett og PC, mens arbeidsgiver får løpende oversikt og et bedre grunnlag for lønn og a-melding, altså den månedlige rapporteringen av lønn, ytelser, arbeidsforhold og forskuddstrekk til SkatteetatenNorsk statsetat som blant annet kontrollerer at personalliste føres riktig., NAV og SSB.
Registrer faktisk tid - ikke bare avtalt arbeidstid
Ved hjemmekontor må arbeidsgiver skille tydelig mellom planlagt arbeidstid og faktisk arbeidet tid. En vaktplan eller arbeidsplan viser når arbeidstaker etter planen skal jobbe, mens en timeliste skal vise når arbeidet faktisk starter og slutter, inkludert dager som avviker fra avtalen.
Arbeidstilsynet krever at arbeidsgiver har en skriftlig og oppdatert oversikt over arbeidstiden for hver arbeidstaker, med navn, dato, daglig arbeidstid, start- og sluttidspunkt og eventuell overtid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-7. Les mer hos Arbeidstilsynet om registrering av arbeidstid.
I praksis bør arbeidstaker registrere:
- når arbeidsdagen starter
- når arbeidsdagen slutter
- pauser som skal regnes som arbeidstid
- ekstra arbeid utover avtalt tid
- kortere eller lengre arbeidsdag enn planlagt
Eksempel: En ansatt har avtalt hjemmekontor fra 08:00 til 16:00, men starter 07:30 for å rekke et kundemøte og logger av 15:30. Da bør timeliste vise 07:30 til 15:30, siden dette er den faktiske arbeidstiden. Hvis arbeidstakeren jobber videre på kvelden, må også den tiden registreres som arbeidstid når arbeidet utføres for arbeidsgiver.
Når faktisk tid registreres fortløpende, slipper du å rydde opp i manuelle notater, chatmeldinger og gamle kalenderavtaler ved månedsslutt. Det gir færre feil, bedre kontroll med overtid og en digital timeliste som er klar dersom Arbeidstilsynet ber om dokumentasjon.
Bruk timeregistrering uten unødvendig overvåking
Ved hjemmekontor bør en digital timeliste ha et tydelig og smalt formål: å dokumentere faktisk arbeidstid. Reglene om arbeidstid gjelder også ved hjemmekontor.
Hjemmekontoravtalen bør gjøre rammene klare før timene føres. Når hjemmekontorforskriften gjelder, skal arbeidsgiver og arbeidstaker inngå skriftlig avtale i tillegg til arbeidsavtalen, og avtalen skal blant annet regulere omfang, arbeidstid og tilgjengelighet. Arbeidsavtalen bør også beskrive arbeidstidsordning, arbeidstid per dag og uke, plassering av arbeidstid og pauser. Les gjerne Arbeidstilsynet sin veiledning om hjemmekontor og registrering av arbeidstid dersom du vil sjekke kravene direkte.
En ryddig løsning skiller mellom avtalte rammer og faktisk føring:
- Hjemmekontoravtalen beskriver når arbeidstakeren skal arbeide og når arbeidstakeren skal være tilgjengelig.
- Den digitale timeliste viser hva som faktisk ble arbeidet den enkelte dagen.
- Eventuelle avvik, for eksempel overtid eller forskjøvet arbeidstid, føres som arbeidstid og behandles etter de vanlige reglene.
Funksjoner som registrerer skjermaktivitet, tastetrykk, GPS eller «aktiv/inaktiv»-status går lenger enn vanlig timeregistrering. Slike funksjoner kan være kontrolltiltak, og arbeidsgiver må ha saklig grunn, velge minst belastende løsning, drøfte tiltaket med tillitsvalgte og informere arbeidstakerne om formål, konsekvenser, gjennomføring og varighet. Datatilsynet peker også på at digitale timelister bør ha innebygd personvern og bare samle inn nødvendige data.
Status i samhandlingsverktøy kan for eksempel vise «pålogget», «borte» eller «frakoblet». Dersom arbeidsgiver aktivt bruker slike data til å kontrollere tilstedeværelse, kan bruken regnes som overvåking. Skjult overvåking av digitale aktiviteter er som regel ulovlig, og samtykke bør som hovedregel ikke brukes som rettslig grunnlag for kontrolltiltak i arbeidsforhold.
Timelista støtter en praktisk og personvernvennlig arbeidsflyt: ansatte registrerer arbeidstid på mobil, nettbrett eller PC, arbeidsgiver får en oppdatert digital timeliste, og virksomheten kan beholde kontroll på timer uten å samle inn unødvendige aktivitetsdata.
Ofte stilte spørsmål
Må arbeidstid registreres ved hjemmekontor?
Ja. Arbeidsgiver skal registrere all arbeidstid skriftlig, også når arbeidet gjøres fra hjemmekontor. Oversikten skal være oppdatert for hver arbeidstaker og vise navn, dato, daglig arbeidstid med start- og sluttidspunkt og eventuell overtid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-7.
Skal pauser registreres?
Pauser som regnes som arbeidstid skal registreres i timeliste. En pause regnes som arbeidstid når arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver, altså når den ansatte i praksis må være tilgjengelig for arbeid.
Må overtid hjemme føres?
Ja. Overtid ved hjemmekontor skal føres i arbeidstidsoversikten på samme måte som overtid på kontoret. Arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid regnes som overtid, som hovedregel over 9 timer per 24 timer eller 40 timer per 7 dager.
Holder det med arbeidsplan eller vaktplan?
En vaktplan eller arbeidsplan viser planlagt arbeidstid. Kravet gjelder faktisk arbeidstid, altså når arbeidstakeren faktisk starter, slutter og eventuelt arbeider overtid. Derfor trenger arbeidsgiver en oppdatert skriftlig oversikt, for eksempel en digital timeliste, som er tilgjengelig for Arbeidstilsynet og tillitsvalgte.
Timelista samler elektronisk timeliste, personalliste og vaktplan på ett sted - 100% etter norske regler. Opprett gratis konto og se selv.